Matteus 27
Det Norsk Bibelselskap 1930
27 Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
2 og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
9 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
10 og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
11 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
12 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
15 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
16 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
17 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
18 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
21 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
22 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
23 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
24 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
25 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
36 og de satt der og holdt vakt over ham.
37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
55 Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
56 blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
62 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
63 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
64 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
65 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
66 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
Matteus 27
En Levende Bok
Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden
27 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.[a]
Judas tar sitt eget liv
3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”
”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”
5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven[b] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”[c]
Jesus blir forhørt av Pilatus
11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
Pilatus dømmer Jesus til døden
15 Ved påskehøytiden[d] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas[e]. 17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21 Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”
22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.
”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”
24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
25 Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”[f]
26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
De romerske soldatene håner Jesus
27 De romerske soldatene førte først Jesus til huset der landshøvdingen holdt til. Hele vaktstyrken ble kalt sammen. 28 De tok klærne av Jesus, satte på ham en rød[g] soldatkappe. 29 Så laget de en krone av torner som de presset fast rundt hodet hans, og stakk en stav, som skulle forestille et kongespir, i høyre hånden hans og falt på kne og hånte han. ”Leve jødenes konge!” ropte de. 30 De spyttet på ham og tok staven og slo ham i hodet.
31 Da de til slutt hadde blitt lei av å håne ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å spikre ham fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
32 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på en mann fra Kyréne[h], som het Simon. Han tvang de til å bære korset til Jesus. 33 Da de kom ut til stedet som ble kalt for Golgata, som betyr Hodeskallen, 34 ga soldatene vin som var blandet med galle til Jesus.[i] Men da han merket hva det var ville han ikke drikke det.
35 Da de hadde spikret Jesus fast på korset, delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning. 36 Etterpå satte de seg ned for å holde vakt over ham. 37 Over hodet til Jesus hadde de satt opp en plakat for å vise hva han ble anklaget for, og teksten lød: ”Dette er Jesus, jødenes konge”.
38 Sammen med Jesus ble også to forbrytere spikret faste på hvert sitt kors, en på hver side av han. 39 De som gikk forbi stedet der henrettelsen skjedde, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: 40 ”Var det ikke du som skulle rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? Dersom du er Guds sønn, da hjelp deg selv og stig ned fra korset!”
41 Øversteprestene, de skriftlærde[j] og folkets ledere moret seg på hans bekostning. 42 ”Han var god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv kan han ikke hjelpe! Skulle han liksom være Israels konge? Ja, dersom han stiger ned fra korset, da skal vi tro på ham! 43 Han stoler på Gud. Nå får Gud frelse ham og bevise at han elsker ham.[k] Han har jo sagt at han er Guds sønn.”
44 På samme måten ble han hånet av de to forbryterne som hadde blitt spikret fast på hvert sitt kors sammen med ham.
Jesus dør på korset
45 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet, og mørket varte helt fram til klokka tre. 46 Da klokka var omkring tre, ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eli, Eli, lema sabaktani?”, det betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[l]
47 Noen av dem som sto der misforsto ham og trodde at han ropte på Elia[m]. 48 En av dem sprang raskt fram og fylte en svamp med sur vin, satte den på en pinne og holdt den opp så han kunne drikke. 49 Men de andre sa: ”La ham være, så får vi se om Elia kommer og redder han.”
50 Men Jesus ropte på nytt med kraftig stemme og sluttet å puste. 51 Samtidig revnet forhenget som hang foran Det aller helligste[n] rommet i templet, i to deler fra toppen og helt ned. Jorden ristet, og fjellgrunnen slo sprekker slik at 52 gravene åpnet seg, og mange døde menn og kvinner som tilhørte Gud, ble levende igjen. 53 De dro fra sine graver, og da Jesus hadde stått opp fra de døde, gikk de inn i Guds by, Jerusalem, og viste seg for mange.
54 Den romerske offiseren og soldatene som holdt vakt, ble fryktelig redde da de så jordskjelvet og alt som skjedde. De ropte: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn.”
55 Noen kvinner sto et lite stykke borte fra stedet der henrettelsen fant sted, og så alt som skjedde. Det var de kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å hjelpe ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena og Maria som var mor til Jakob og Josef, og moren til Sebedeus sine sønner, som het Jakob og Johannes.
Jesus blir lagt i graven
57 På kvelden kom Josef, en rik mann fra Arimatea, som også hadde blitt en disippel av Jesus. 58 Han gikk til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Pilatus ga befaling om at den skulle bli overlatt til ham. 59 Josef tok kroppen, svøpte den i rent lintøy 60 og la den i en grav, som han nylig hadde fått hogget ut i fjellet til seg selv. Så rullet han en stor stein foran inngangen til graven og dro fra stedet. 61 Både Maria Magdalena, og den andre Maria, ble værende igjen og satt i nærheten av graven.
Vakter blir plassert ved graven
62 Neste dag, som var hviledagen[o], kom øversteprestene og fariseerne[p] til Pilatus 63 og sa: ”Vi har kommet i tanker om at denne løgneren en gang sa at han skulle bli levende igjen etter tre[q] dager. 64 Gi derfor befaling om at graven blir bevoktet i tre dager, slik at disiplene ikke kommer og stjeler kroppen og etterpå sier til alle at han har stått opp fra de døde. For da vil vi få et enda større problem å hanskes med.”
65 Pilatus svarte: ”Jeg skal gi dere vakter. Så kan dere bevokte graven så godt dere kan.”
66 De gikk av sted og forseglet graven og plasserte vakter for å beskytte den fra inngrep utenfra.
Footnotes
- 27:2 Det jødiske rådet hadde ikke rett å fullbyrde dødsstraff, men måtte overlevere denne type rettssaker til de romerske myndighetene.
- 27:6 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 27:10 Sitatet er en blanding av Sakarja 11:12-13 og flere steder i Jeremia, blant annet 19:1-13 og 32:6-9.
- 27:15 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
- 27:16 Andre håndskrifter har: Jesus Barabbas. Også i v.17.
- 27:25 På gresk: La hans blod komme over oss og våre barn!
- 27:28 Den røde fargen var et symbol for kongelig makt.
- 27:32 Kyréne var en by i Libya.
- 27:34 Vin blandet med galle var et narkotisk bedøvelsesmiddel som de ga til de som ble spikret fast på korset.
- 27:41 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 27:43 Se Salmenes bok 22:9.
- 27:46 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.
- 27:47 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
- 27:51 Et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang i året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt.
- 27:62 På gresk: dagen etter forberedelsesdagen. Det var jødenes hviledag, den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen.
- 27:62 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
- 27:63 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
Markus 15
Det Norsk Bibelselskap 1930
15 Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
3 Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
4 Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
5 Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
6 Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
7 Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
8 og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
9 Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
10 For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
11 Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
12 Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
13 De ropte igjen: Korsfest ham!
14 Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
15 Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
16 Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
17 og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
18 og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
19 Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
20 Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
21 Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
22 Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
23 og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
24 Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
25 Det var den tredje time da de korsfestet ham.
26 Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
27 Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
28 og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
29 Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
30 frels dig selv og stig ned av korset!
31 Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
32 La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
33 Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
34 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
35 Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
36 Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
37 Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
38 Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
39 Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
40 Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
41 som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
42 Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
43 kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
44 Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
45 og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
46 Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
47 Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
Markus 15
En Levende Bok
Jesus blir dømt til døden
15 Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[a], hele Det jødiske rådet[b] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[c]
Jesus blir forhørt av Pilatus
2 Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”
5 Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
Pilatus dømmer Jesus til døden
6 Ved påskehøytiden[d] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri. 7 Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.
8 Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.
9 ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus. 10 Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
11 Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.
12 Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”
13 ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.
14 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!” 15 Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
De romerske soldatene håner Jesus
16 De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen. 17 De kledde på han en rød[e] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans. 18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.
20 Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
21 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[f], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.
22 Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen. 23 Der ga de ham vin blandet med myrra,[g] men han nektet å drikke det. 24 Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.
25 Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset. 26 Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.
27 Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[h] 29 De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? 30 Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”
31 Til og med øversteprestene og de skriftlærde[i] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.
”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe! 32 Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!”
Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
Jesus dør på korset
33 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre. 34 Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[j]
35 Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[k]. 36 En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.
37 Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste. 38 I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[l] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.
39 Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”
40 Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. 41 De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
Jesus blir begravd
42 Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[m]. Da kvelden[n] nærmet seg, 43 var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[o], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[p]
44 Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. 45 Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.
46 Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. 47 Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
Footnotes
- 15:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 15:1 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 15:1 Det jødiske rådet hadde ikke rett til å fullbyrde dødsstraff uten å overlevere disse anledningene til de romerske myndighetene.
- 15:6 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
- 15:17 På gresk: Rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt.
- 15:21 Kyréne var en by i Libya.
- 15:23 Vin blandet med myrra var et bedøvelsesmiddel de ga til dem som ble spikret fast på kors. I følge Matteus sin fortelling om Jesus 27:34 var vinen også blandet med galle, noe som hadde samme effekt.
- 15:27 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 28 Så ble det som Gud hadde forutsagt gjennom profeten til virkelighet: ”Han ble regnet som en synder.” Se Jesaja 53:12.
- 15:31 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 15:34 Jesus siterer Salmenes bok 22:2 på sitt morsmål, arameisk.
- 15:35 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble tatt rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
- 15:38 Et rom lengst inne i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn der, var øverstepresten, når han en gang om året ofret blod for å utslette folkets synder.
- 15:42 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Denne dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 15:42 Jødene sin hviledag begynte omkring klokken 18 fredag kveld.
- 15:43 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål.
- 15:43 På gresk: På at Guds rike skulle komme.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.