Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

²⁸ Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. ²⁹ De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene ³⁰ og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. ³¹ Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”

³² De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. ³³ Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”

³⁴ De svarte: ”Herren har bruk for det.” ³⁵ De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.

³⁶ Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.^{[a] 37} De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.

³⁹ Men noen fariseere^[c] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”

⁴⁰ Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”

⁴¹ Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. ⁴² ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. ⁴³ Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. ⁴⁴ De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”