23 Og Herren talte til Moses og sa:

² Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster:

³ I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem.

⁴ Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider:

⁵ I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren.

⁶ Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød.

⁷ På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

⁸ I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

⁹ Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁰ Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst.

¹¹ Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det.

¹² Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren

¹³ og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin.

¹⁴ Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem.

¹⁵ Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker;

¹⁶ femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde:

¹⁷ Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren.

¹⁸ Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.

¹⁹ Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer.

²⁰ Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten.

²¹ Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.

²² Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud.

²³ Og Herren talte til Moses og sa:

²⁴ Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst.

²⁵ Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren.

²⁶ Og Herren talte til Moses og sa:

²⁷ Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren.

²⁸ Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn.

²⁹ For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk.

³⁰ Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk.

³¹ Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor.

³² En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile.

³³ Og Herren talte til Moses og sa:

³⁴ Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager.

³⁵ På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

³⁶ I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

³⁷ Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til,

³⁸ foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren.

³⁹ Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag.

⁴⁰ Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager.

⁴¹ Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den.

⁴² I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,

⁴³ forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

⁴⁴ Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn.

24 Og Herren talte til Moses og sa:

² Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

³ Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

⁴ På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

⁵ Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

⁶ Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

⁷ Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

⁸ På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

⁹ De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

¹⁰ En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

¹¹ og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

¹² De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

¹³ Og Herren talte til Moses og sa:

¹⁴ Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

¹⁵ Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

¹⁶ Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

¹⁷ Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

¹⁸ Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

¹⁹ Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

²⁰ brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

²¹ Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

²² En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

²³ Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

² Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

³ det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁴ - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁵ og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶ Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

⁷ Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

⁸ Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

⁹ Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

¹⁰ og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

¹¹ Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

¹² Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

¹³ og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹⁴ Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵ og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶ Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷ og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸ Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹ Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰ og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

²¹ Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²² Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

Read full chapter