Font Size
1 Mosebok 20-22
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Mosebok 20-22
Det Norsk Bibelselskap 1930
20 Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar.
2 Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru.
4 Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel?
5 Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette.
6 Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne.
7 Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine.
8 Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde.
9 Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre.
10 Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette?
11 Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld.
12 Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru.
13 Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror.
14 Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.
15 Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil!
16 Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning.
17 Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.
18 For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.
21 Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
3 Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
4 Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
6 Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
7 Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
8 Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
9 Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
13 Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
14 Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
15 Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
16 og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
17 Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
18 Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
21 Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
22 Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
23 Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
24 Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
25 Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
26 Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
27 Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
28 Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
29 Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
30 Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
31 Derfor kalte de dette sted Be'erseba[a]; for der gjorde de begge sin ed.
32 Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
33 Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
22 Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
2 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!
3 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.
4 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.
5 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.
6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen.
7 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
8 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.
9 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.
10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.
12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.
13 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.
14 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.
15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen
16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;
18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.
19 Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba.
20 Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner:
21 Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,
22 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.
23 Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.
24 Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka.
Footnotes
- 1 Mosebok 21:31 Edsbrønnen.
Genesis 20-22
New International Version
Genesis 20-22
New International Version
Abraham and Abimelek(A)
20 Now Abraham moved on from there(B) into the region of the Negev(C) and lived between Kadesh(D) and Shur.(E) For a while(F) he stayed in Gerar,(G) 2 and there Abraham said of his wife Sarah, “She is my sister.(H)” Then Abimelek(I) king of Gerar sent for Sarah and took her.(J)
3 But God came to Abimelek(K) in a dream(L) one night and said to him, “You are as good as dead(M) because of the woman you have taken; she is a married woman.”(N)
4 Now Abimelek had not gone near her, so he said, “Lord, will you destroy an innocent nation?(O) 5 Did he not say to me, ‘She is my sister,(P)’ and didn’t she also say, ‘He is my brother’? I have done this with a clear conscience(Q) and clean hands.(R)”
6 Then God said to him in the dream, “Yes, I know you did this with a clear conscience, and so I have kept(S) you from sinning against me.(T) That is why I did not let you touch her. 7 Now return the man’s wife, for he is a prophet,(U) and he will pray for you(V) and you will live. But if you do not return her, you may be sure that you and all who belong to you will die.”(W)
8 Early the next morning Abimelek summoned all his officials, and when he told them all that had happened, they were very much afraid. 9 Then Abimelek called Abraham in and said, “What have you done to us? How have I wronged you that you have brought such great guilt upon me and my kingdom? You have done things to me that should never be done.(X)” 10 And Abimelek asked Abraham, “What was your reason for doing this?”
11 Abraham replied, “I said to myself, ‘There is surely no fear of God(Y) in this place, and they will kill me because of my wife.’(Z) 12 Besides, she really is my sister,(AA) the daughter of my father though not of my mother; and she became my wife. 13 And when God had me wander(AB) from my father’s household,(AC) I said to her, ‘This is how you can show your love to me: Everywhere we go, say of me, “He is my brother.”’”
14 Then Abimelek(AD) brought sheep and cattle and male and female slaves and gave them to Abraham,(AE) and he returned Sarah his wife to him. 15 And Abimelek said, “My land is before you; live wherever you like.”(AF)
16 To Sarah he said, “I am giving your brother a thousand shekels[a] of silver. This is to cover the offense against you before all who are with you; you are completely vindicated.”
17 Then Abraham prayed to God,(AG) and God healed Abimelek, his wife and his female slaves so they could have children again, 18 for the Lord had kept all the women in Abimelek’s household from conceiving because of Abraham’s wife Sarah.(AH)
The Birth of Isaac
21 Now the Lord was gracious to Sarah(AI) as he had said, and the Lord did for Sarah what he had promised.(AJ) 2 Sarah became pregnant and bore a son(AK) to Abraham in his old age,(AL) at the very time God had promised him.(AM) 3 Abraham gave the name Isaac[b](AN) to the son Sarah bore him. 4 When his son Isaac was eight days old, Abraham circumcised him,(AO) as God commanded him. 5 Abraham was a hundred years old(AP) when his son Isaac was born to him.
6 Sarah said, “God has brought me laughter,(AQ) and everyone who hears about this will laugh with me.” 7 And she added, “Who would have said to Abraham that Sarah would nurse children? Yet I have borne him a son in his old age.”(AR)
Hagar and Ishmael Sent Away
8 The child grew and was weaned,(AS) and on the day Isaac was weaned Abraham held a great feast. 9 But Sarah saw that the son whom Hagar the Egyptian had borne to Abraham(AT) was mocking,(AU) 10 and she said to Abraham, “Get rid of that slave woman(AV) and her son, for that woman’s son will never share in the inheritance with my son Isaac.”(AW)
11 The matter distressed Abraham greatly because it concerned his son.(AX) 12 But God said to him, “Do not be so distressed about the boy and your slave woman. Listen to whatever Sarah tells you, because it is through Isaac that your offspring[c] will be reckoned.(AY) 13 I will make the son of the slave into a nation(AZ) also, because he is your offspring.”
14 Early the next morning Abraham took some food and a skin of water and gave them to Hagar.(BA) He set them on her shoulders and then sent her off with the boy. She went on her way and wandered in the Desert of Beersheba.(BB)
15 When the water in the skin was gone, she put the boy under one of the bushes. 16 Then she went off and sat down about a bowshot away, for she thought, “I cannot watch the boy die.” And as she sat there, she[d] began to sob.(BC)
17 God heard the boy crying,(BD) and the angel of God(BE) called to Hagar from heaven(BF) and said to her, “What is the matter, Hagar? Do not be afraid;(BG) God has heard the boy crying as he lies there. 18 Lift the boy up and take him by the hand, for I will make him into a great nation.(BH)”
19 Then God opened her eyes(BI) and she saw a well of water.(BJ) So she went and filled the skin with water and gave the boy a drink.
20 God was with the boy(BK) as he grew up. He lived in the desert and became an archer. 21 While he was living in the Desert of Paran,(BL) his mother got a wife for him(BM) from Egypt.
The Treaty at Beersheba
22 At that time Abimelek(BN) and Phicol the commander of his forces(BO) said to Abraham, “God is with you in everything you do.(BP) 23 Now swear(BQ) to me here before God that you will not deal falsely with me or my children or my descendants.(BR) Show to me and the country where you now reside as a foreigner the same kindness I have shown to you.”(BS)
24 Abraham said, “I swear it.”
25 Then Abraham complained to Abimelek about a well of water that Abimelek’s servants had seized.(BT) 26 But Abimelek said, “I don’t know who has done this. You did not tell me, and I heard about it only today.”
27 So Abraham brought sheep and cattle and gave them to Abimelek, and the two men made a treaty.(BU) 28 Abraham set apart seven ewe lambs from the flock, 29 and Abimelek asked Abraham, “What is the meaning of these seven ewe lambs you have set apart by themselves?”
30 He replied, “Accept these seven lambs from my hand as a witness(BV) that I dug this well.(BW)”
31 So that place was called Beersheba,[e](BX) because the two men swore an oath(BY) there.
32 After the treaty(BZ) had been made at Beersheba,(CA) Abimelek and Phicol the commander of his forces(CB) returned to the land of the Philistines.(CC) 33 Abraham planted a tamarisk tree(CD) in Beersheba, and there he called on the name of the Lord,(CE) the Eternal God.(CF) 34 And Abraham stayed in the land of the Philistines(CG) for a long time.
Abraham Tested
22 Some time later God tested(CH) Abraham. He said to him, “Abraham!”
“Here I am,”(CI) he replied.
2 Then God said, “Take your son(CJ), your only son, whom you love—Isaac—and go to the region of Moriah.(CK) Sacrifice him there as a burnt offering(CL) on a mountain I will show you.(CM)”
3 Early the next morning(CN) Abraham got up and loaded his donkey. He took with him two of his servants and his son Isaac. When he had cut enough wood for the burnt offering, he set out for the place God had told him about. 4 On the third day Abraham looked up and saw the place in the distance. 5 He said to his servants, “Stay here with the donkey while I and the boy go over there. We will worship and then we will come back to you.(CO)”
6 Abraham took the wood for the burnt offering and placed it on his son Isaac,(CP) and he himself carried the fire and the knife.(CQ) As the two of them went on together, 7 Isaac spoke up and said to his father Abraham, “Father?”
“Yes, my son?” Abraham replied.
“The fire and wood are here,” Isaac said, “but where is the lamb(CR) for the burnt offering?”
8 Abraham answered, “God himself will provide(CS) the lamb(CT) for the burnt offering, my son.” And the two of them went on together.
9 When they reached the place God had told him about,(CU) Abraham built an altar(CV) there and arranged the wood(CW) on it. He bound his son Isaac and laid him on the altar,(CX) on top of the wood. 10 Then he reached out his hand and took the knife(CY) to slay his son.(CZ) 11 But the angel of the Lord(DA) called out to him from heaven,(DB) “Abraham! Abraham!”(DC)
“Here I am,”(DD) he replied.
12 “Do not lay a hand on the boy,” he said. “Do not do anything to him. Now I know that you fear God,(DE) because you have not withheld from me your son, your only son.(DF)”
13 Abraham looked up and there in a thicket he saw a ram[f] caught by its horns.(DG) He went over and took the ram and sacrificed it as a burnt offering instead of his son.(DH) 14 So Abraham called(DI) that place The Lord(DJ) Will Provide. And to this day it is said, “On the mountain of the Lord it will be provided.(DK)”
15 The angel of the Lord(DL) called to Abraham from heaven(DM) a second time 16 and said, “I swear by myself,(DN) declares the Lord, that because you have done this and have not withheld your son, your only son,(DO) 17 I will surely bless you(DP) and make your descendants(DQ) as numerous as the stars in the sky(DR) and as the sand on the seashore.(DS) Your descendants will take possession of the cities of their enemies,(DT) 18 and through your offspring[g] all nations on earth will be blessed,[h](DU) because you have obeyed me.”(DV)
19 Then Abraham returned to his servants, and they set off together for Beersheba.(DW) And Abraham stayed in Beersheba.
Nahor’s Sons
20 Some time later Abraham was told, “Milkah is also a mother; she has borne sons to your brother Nahor:(DX) 21 Uz(DY) the firstborn, Buz(DZ) his brother, Kemuel (the father of Aram), 22 Kesed, Hazo, Pildash, Jidlaph and Bethuel.(EA)” 23 Bethuel became the father of Rebekah.(EB) Milkah bore these eight sons to Abraham’s brother Nahor.(EC) 24 His concubine,(ED) whose name was Reumah, also had sons: Tebah, Gaham, Tahash and Maakah.
Footnotes
- Genesis 20:16 That is, about 25 pounds or about 12 kilograms
- Genesis 21:3 Isaac means he laughs.
- Genesis 21:12 Or seed
- Genesis 21:16 Hebrew; Septuagint the child
- Genesis 21:31 Beersheba can mean well of seven and well of the oath.
- Genesis 22:13 Many manuscripts of the Masoretic Text, Samaritan Pentateuch, Septuagint and Syriac; most manuscripts of the Masoretic Text a ram behind him
- Genesis 22:18 Or seed
- Genesis 22:18 Or and all nations on earth will use the name of your offspring in blessings (see 48:20)
Matteus 6:19-34
Det Norsk Bibelselskap 1930
Matteus 6:19-34
Det Norsk Bibelselskap 1930
19 Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler;
20 men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler!
21 For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.
22 Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst;
23 men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket!
24 Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
25 Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?
26 Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de?
27 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke;
29 men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem.
30 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende?
31 Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med?
32 For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.
33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!
34 Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.
Read full chapter
Matteus 6:19-34
En Levende Bok
Matteus 6:19-34
En Levende Bok
Om pengene
19 Samle dere ikke rikdom her på jorden, der den mister sin verdi og lett kan bli stjålet. 20 Samle dere heller skatter i himmelen, der de beholder sin verdi og er sikre for tyver. 21 For når skatten din finnes i himmelen, da kommer også hjertet ditt og tankene dine til å være der.
22 Øyet er kroppens lyskilde. Om øye ditt er friskt, da slipper det lyset inn. 23 Om øye ditt er blindt, stenger det lyset ute, og da blir det mørkt i hele ditt indre. Om det lyset du tror å ha i deg er blitt mørke, da er mørket i deg virkelig blitt nattsvart![a]
24 Ingen kan tjene to herrer samtidig. Enten kommer han til å hate den første og elske den andre, eller å elske den første og hate den andre. Dere må altså velge. Dere kan ikke tjene Gud og elske pengene[b] samtidig.
Om å bekymre seg
25 Derfor sier jeg: Bekymre dere ikke for hvordan dere skal orke livet. Hvordan dere skal få mat og drikke eller klær å ha på dere. Visst nok finnes det viktigere saker i livet enn mat og drikke og klær? 26 Se på fuglene! De bekymrer seg ikke for hva de skal spise. De sår ikke og høster ikke og samler ikke i forråd, men deres Far i himmelen gir dem nok mat likevel. Er ikke dere mye mer verd for ham enn det fuglene er? 27 Hva tjener det til å bekymre seg? Kan det forlenge livet deres med en eneste time? Naturligvis ikke!
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken. De arbeider ikke og syr ingen klær. 29 Likevel forsikrer jeg dere at selv ikke kong Salomo i all sin prakt var så vakkert kledd som dem. 30 Om Gud gir så vidunderlige klær til gresset, som står den ene dagen, men i morgen blir kastet på ilden, skulle han ikke da ordne med klær til dere? Stoler dere fortsatt så lite på Gud?
31-32 Bekymre dere altså ikke for hva dere skal spise og drikke, eller for hva dere skal ha på dere. Gjør ikke som folk som ikke kjenner Gud. De jager etter alt dette og bekymrer seg hele tiden. Deres Far i himmelen vet allerede hva dere trenger. 33 Han kommer til å gi dere alt dette, dersom dere først og fremst strever etter å gjøre hans vilje, og dermed at han får bestemme over dere.[c]
34 Bekymre dere altså ikke for dagen i morgen, men løs problemene den dagen de virkelig dukker opp. En avmålt tid for bekymringer rekker vel mer enn nok?”
Read full chapterFootnotes
- 6:23 Dette er et bilde som Jesus bruker for å vise at hans tilhørere må slippe inn lyset, det vil si sannheten om det han nettopp underviste om, i dette tilfellet pengene.
- 6:24 I den greske grunnteksten ble uttrykket ”å elske pengene” kalt for ”å tjene Mammon”, en avgud.
- 6:33 På gresk: søker hans rike og hans rettferdighet.
Matthew 6:19-34
New International Version
Matthew 6:19-34
New International Version
Treasures in Heaven(A)
19 “Do not store up for yourselves treasures on earth,(B) where moths and vermin destroy,(C) and where thieves break in and steal. 20 But store up for yourselves treasures in heaven,(D) where moths and vermin do not destroy, and where thieves do not break in and steal.(E) 21 For where your treasure is, there your heart will be also.(F)
22 “The eye is the lamp of the body. If your eyes are healthy,[a] your whole body will be full of light. 23 But if your eyes are unhealthy,[b] your whole body will be full of darkness. If then the light within you is darkness, how great is that darkness!
24 “No one can serve two masters. Either you will hate the one and love the other, or you will be devoted to the one and despise the other. You cannot serve both God and money.(G)
Do Not Worry(H)
25 “Therefore I tell you, do not worry(I) about your life, what you will eat or drink; or about your body, what you will wear. Is not life more than food, and the body more than clothes? 26 Look at the birds of the air; they do not sow or reap or store away in barns, and yet your heavenly Father feeds them.(J) Are you not much more valuable than they?(K) 27 Can any one of you by worrying add a single hour to your life[c]?(L)
28 “And why do you worry about clothes? See how the flowers of the field grow. They do not labor or spin. 29 Yet I tell you that not even Solomon in all his splendor(M) was dressed like one of these. 30 If that is how God clothes the grass of the field, which is here today and tomorrow is thrown into the fire, will he not much more clothe you—you of little faith?(N) 31 So do not worry, saying, ‘What shall we eat?’ or ‘What shall we drink?’ or ‘What shall we wear?’ 32 For the pagans run after all these things, and your heavenly Father knows that you need them.(O) 33 But seek first his kingdom(P) and his righteousness, and all these things will be given to you as well.(Q) 34 Therefore do not worry about tomorrow, for tomorrow will worry about itself. Each day has enough trouble of its own.
Footnotes
- Matthew 6:22 The Greek for healthy here implies generous.
- Matthew 6:23 The Greek for unhealthy here implies stingy.
- Matthew 6:27 Or single cubit to your height
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.