Font Size
1 Krønikebok 18-21
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Krønikebok 18-21
Det Norsk Bibelselskap 1930
18 Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og han tok Gat med tilhørende småbyer ut av filistrenes hender.
2 Han slo også moabittene, og moabittene blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt.
3 Likeledes slo David kongen i Soba Hadareser ved Hamat, da han drog avsted for å styrke sitt herredømme ved Frat-elven.
4 Og David tok fra ham tusen vognhester og syv tusen hestfolk og tyve tusen mann fotfolk; og David lot skjære fotsenene over på alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han.
5 Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadareser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem.
6 Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.
7 David tok de gullskjold som Hadaresers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem.
8 Og fra Hadaresers byer Tibhat og Kun tok David en stor mengde kobber; av det gjorde Salomo kobberhavet og søilene og kobberkarene.
9 Da kongen i Hamat To'u hørte at David hadde slått hele Soba-kongen Hadaresers hær,
10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og ønske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadareser og slått ham; for Hadareser hadde jevnlig ført krig mot To'u. Han sendte også alle slags gullkar og sølvkar og kobberkar.
11 Også dem helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde tatt fra alle hedningefolkene: fra Edom og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene.
12 Det var Absai, Serujas sønn, som slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann.
13 Så la han krigsmannskap i Edom, og alle edomittene blev Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.
14 Så regjerte nu David over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk.
15 Joab, Serujas sønn, var høvding over hæren, og Josafat, Akiluds sønn, historieskriver;
16 Sadok, Akitubs sønn, og Abimelek, Ebjatars sønn, var prester og Savsa statsskriver;
17 Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var de første ved kongens side.
19 Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted.
2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.
3 Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig?
4 Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare.
5 Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!
6 Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba.
7 Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid.
8 Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn.
9 Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken.
10 Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.
11 Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn.
12 Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig.
13 Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine!
14 Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.
15 Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.
16 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven[a], skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem.
17 Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham.
18 Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han.
19 Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.
20 Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, tok Joab ut med krigshæren og herjet Ammons barns land, og da han kom til Rabba, kringsatte han det; men David blev i Jerusalem; og Joab tok Rabba og ødela byen.
2 Og David tok deres konges krone fra hans hode; det viste sig at den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort.
3 Og folket som bodde der, førte han ut og skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hugg dem sønder med økser. Så gjorde David med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.
4 Siden kom det til et slag med filistrene ved Geser; da slo husatitten Sibbekai Sippai, som hørte til Rafas barn, og de blev ydmyket.
5 Så kom det atter til strid med filistrene; og Elhanan, Ja'urs sønn, slo Lahmi, en bror av gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang.
6 Ennu en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann, som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fire og tyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa.
7 Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned.
8 Disse var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.
21 Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.
2 Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.
3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?
4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem.
5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.
6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.
7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.
8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at.
9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10 Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig!
11 Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu
12 enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!
13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.
14 Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.
15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.
16 Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!
18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19 Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn.
20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden.
22 Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket!
23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave.
24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet.
25 Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt.
26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret.
27 Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen.
28 Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid.
29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon;
30 men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.
Footnotes
- 1 Krønikebok 19:16 Eufrat.
1 Chronicles 18-21
New International Version
1 Chronicles 18-21
New International Version
David’s Victories(A)
18 In the course of time, David defeated the Philistines and subdued them, and he took Gath and its surrounding villages from the control of the Philistines.
2 David also defeated the Moabites,(B) and they became subject to him and brought him tribute.
3 Moreover, David defeated Hadadezer king of Zobah,(C) in the vicinity of Hamath, when he went to set up his monument at[a] the Euphrates River.(D) 4 David captured a thousand of his chariots, seven thousand charioteers and twenty thousand foot soldiers. He hamstrung(E) all but a hundred of the chariot horses.
5 When the Arameans of Damascus(F) came to help Hadadezer king of Zobah, David struck down twenty-two thousand of them. 6 He put garrisons in the Aramean kingdom of Damascus, and the Arameans became subject to him and brought him tribute. The Lord gave David victory wherever he went.
7 David took the gold shields carried by the officers of Hadadezer and brought them to Jerusalem. 8 From Tebah[b] and Kun, towns that belonged to Hadadezer, David took a great quantity of bronze, which Solomon used to make the bronze Sea,(G) the pillars and various bronze articles.
9 When Tou king of Hamath heard that David had defeated the entire army of Hadadezer king of Zobah, 10 he sent his son Hadoram to King David to greet him and congratulate him on his victory in battle over Hadadezer, who had been at war with Tou. Hadoram brought all kinds of articles of gold, of silver and of bronze.
11 King David dedicated these articles to the Lord, as he had done with the silver and gold he had taken from all these nations: Edom(H) and Moab, the Ammonites and the Philistines, and Amalek.(I)
12 Abishai son of Zeruiah struck down eighteen thousand Edomites(J) in the Valley of Salt. 13 He put garrisons in Edom, and all the Edomites became subject to David. The Lord gave David victory wherever he went.
David’s Officials(K)
14 David reigned(L) over all Israel,(M) doing what was just and right for all his people. 15 Joab(N) son of Zeruiah was over the army; Jehoshaphat son of Ahilud was recorder; 16 Zadok(O) son of Ahitub and Ahimelek[c](P) son of Abiathar were priests; Shavsha was secretary; 17 Benaiah son of Jehoiada was over the Kerethites and Pelethites;(Q) and David’s sons were chief officials at the king’s side.
David Defeats the Ammonites(R)
19 In the course of time, Nahash king of the Ammonites(S) died, and his son succeeded him as king. 2 David thought, “I will show kindness to Hanun son of Nahash, because his father showed kindness to me.” So David sent a delegation to express his sympathy to Hanun concerning his father.
When David’s envoys came to Hanun in the land of the Ammonites to express sympathy to him, 3 the Ammonite commanders said to Hanun, “Do you think David is honoring your father by sending envoys to you to express sympathy? Haven’t his envoys come to you only to explore and spy out(T) the country and overthrow it?” 4 So Hanun seized David’s envoys, shaved them, cut off their garments at the buttocks, and sent them away.
5 When someone came and told David about the men, he sent messengers to meet them, for they were greatly humiliated. The king said, “Stay at Jericho till your beards have grown, and then come back.”
6 When the Ammonites realized that they had become obnoxious(U) to David, Hanun and the Ammonites sent a thousand talents[d] of silver to hire chariots and charioteers from Aram Naharaim,[e] Aram Maakah and Zobah.(V) 7 They hired thirty-two thousand chariots and charioteers, as well as the king of Maakah with his troops, who came and camped near Medeba,(W) while the Ammonites were mustered from their towns and moved out for battle.
8 On hearing this, David sent Joab out with the entire army of fighting men. 9 The Ammonites came out and drew up in battle formation at the entrance to their city, while the kings who had come were by themselves in the open country.
10 Joab saw that there were battle lines in front of him and behind him; so he selected some of the best troops in Israel and deployed them against the Arameans. 11 He put the rest of the men under the command of Abishai(X) his brother, and they were deployed against the Ammonites. 12 Joab said, “If the Arameans are too strong for me, then you are to rescue me; but if the Ammonites are too strong for you, then I will rescue you. 13 Be strong, and let us fight bravely for our people and the cities of our God. The Lord will do what is good in his sight.”
14 Then Joab and the troops with him advanced to fight the Arameans, and they fled before him. 15 When the Ammonites realized that the Arameans were fleeing, they too fled before his brother Abishai and went inside the city. So Joab went back to Jerusalem.
16 After the Arameans saw that they had been routed by Israel, they sent messengers and had Arameans brought from beyond the Euphrates River, with Shophak the commander of Hadadezer’s army leading them.
17 When David was told of this, he gathered all Israel(Y) and crossed the Jordan; he advanced against them and formed his battle lines opposite them. David formed his lines to meet the Arameans in battle, and they fought against him. 18 But they fled before Israel, and David killed seven thousand of their charioteers and forty thousand of their foot soldiers. He also killed Shophak the commander of their army.
19 When the vassals of Hadadezer saw that they had been routed by Israel, they made peace with David and became subject to him.
So the Arameans were not willing to help the Ammonites anymore.
The Capture of Rabbah(Z)
20 In the spring, at the time when kings go off to war, Joab led out the armed forces. He laid waste the land of the Ammonites and went to Rabbah(AA) and besieged it, but David remained in Jerusalem. Joab attacked Rabbah and left it in ruins.(AB) 2 David took the crown from the head of their king[f]—its weight was found to be a talent[g] of gold, and it was set with precious stones—and it was placed on David’s head. He took a great quantity of plunder from the city 3 and brought out the people who were there, consigning them to labor with saws and with iron picks and axes.(AC) David did this to all the Ammonite towns. Then David and his entire army returned to Jerusalem.
War With the Philistines(AD)
4 In the course of time, war broke out with the Philistines, at Gezer.(AE) At that time Sibbekai the Hushathite killed Sippai, one of the descendants of the Rephaites,(AF) and the Philistines were subjugated.
5 In another battle with the Philistines, Elhanan son of Jair killed Lahmi the brother of Goliath the Gittite, who had a spear with a shaft like a weaver’s rod.(AG)
6 In still another battle, which took place at Gath, there was a huge man with six fingers on each hand and six toes on each foot—twenty-four in all. He also was descended from Rapha. 7 When he taunted Israel, Jonathan son of Shimea, David’s brother, killed him.
8 These were descendants of Rapha in Gath, and they fell at the hands of David and his men.
David Counts the Fighting Men(AH)
21 Satan(AI) rose up against Israel and incited David to take a census(AJ) of Israel. 2 So David said to Joab and the commanders of the troops, “Go and count(AK) the Israelites from Beersheba to Dan. Then report back to me so that I may know how many there are.”
3 But Joab replied, “May the Lord multiply his troops a hundred times over.(AL) My lord the king, are they not all my lord’s subjects? Why does my lord want to do this? Why should he bring guilt on Israel?”
4 The king’s word, however, overruled Joab; so Joab left and went throughout Israel and then came back to Jerusalem. 5 Joab reported the number of the fighting men to David: In all Israel(AM) there were one million one hundred thousand men who could handle a sword, including four hundred and seventy thousand in Judah.
6 But Joab did not include Levi and Benjamin in the numbering, because the king’s command was repulsive to him. 7 This command was also evil in the sight of God; so he punished Israel.
8 Then David said to God, “I have sinned greatly by doing this. Now, I beg you, take away the guilt of your servant. I have done a very foolish thing.”
9 The Lord said to Gad,(AN) David’s seer,(AO) 10 “Go and tell David, ‘This is what the Lord says: I am giving you three options. Choose one of them for me to carry out against you.’”
11 So Gad went to David and said to him, “This is what the Lord says: ‘Take your choice: 12 three years of famine,(AP) three months of being swept away[h] before your enemies, with their swords overtaking you, or three days of the sword(AQ) of the Lord(AR)—days of plague in the land, with the angel of the Lord ravaging every part of Israel.’ Now then, decide how I should answer the one who sent me.”
13 David said to Gad, “I am in deep distress. Let me fall into the hands of the Lord, for his mercy(AS) is very great; but do not let me fall into human hands.”
14 So the Lord sent a plague on Israel, and seventy thousand men of Israel fell dead.(AT) 15 And God sent an angel(AU) to destroy Jerusalem.(AV) But as the angel was doing so, the Lord saw it and relented(AW) concerning the disaster and said to the angel who was destroying(AX) the people, “Enough! Withdraw your hand.” The angel of the Lord was then standing at the threshing floor of Araunah[i] the Jebusite.
16 David looked up and saw the angel of the Lord standing between heaven and earth, with a drawn sword in his hand extended over Jerusalem. Then David and the elders, clothed in sackcloth, fell facedown.(AY)
17 David said to God, “Was it not I who ordered the fighting men to be counted? I, the shepherd,[j] have sinned and done wrong. These are but sheep.(AZ) What have they done? Lord my God, let your hand fall on me and my family,(BA) but do not let this plague remain on your people.”
David Builds an Altar
18 Then the angel of the Lord ordered Gad to tell David to go up and build an altar to the Lord on the threshing floor(BB) of Araunah the Jebusite. 19 So David went up in obedience to the word that Gad had spoken in the name of the Lord.
20 While Araunah was threshing wheat,(BC) he turned and saw the angel; his four sons who were with him hid themselves. 21 Then David approached, and when Araunah looked and saw him, he left the threshing floor and bowed down before David with his face to the ground.
22 David said to him, “Let me have the site of your threshing floor so I can build an altar to the Lord, that the plague on the people may be stopped. Sell it to me at the full price.”
23 Araunah said to David, “Take it! Let my lord the king do whatever pleases him. Look, I will give the oxen for the burnt offerings, the threshing sledges for the wood, and the wheat for the grain offering. I will give all this.”
24 But King David replied to Araunah, “No, I insist on paying the full price. I will not take for the Lord what is yours, or sacrifice a burnt offering that costs me nothing.”
25 So David paid Araunah six hundred shekels[k] of gold for the site. 26 David built an altar to the Lord there and sacrificed burnt offerings and fellowship offerings. He called on the Lord, and the Lord answered him with fire(BD) from heaven on the altar of burnt offering.
27 Then the Lord spoke to the angel, and he put his sword back into its sheath. 28 At that time, when David saw that the Lord had answered him on the threshing floor of Araunah the Jebusite, he offered sacrifices there. 29 The tabernacle of the Lord, which Moses had made in the wilderness, and the altar of burnt offering were at that time on the high place at Gibeon.(BE) 30 But David could not go before it to inquire of God, because he was afraid of the sword of the angel of the Lord.
Footnotes
- 1 Chronicles 18:3 Or to restore his control over
- 1 Chronicles 18:8 Hebrew Tibhath, a variant of Tebah
- 1 Chronicles 18:16 Some Hebrew manuscripts, Vulgate and Syriac (see also 2 Samuel 8:17); most Hebrew manuscripts Abimelek
- 1 Chronicles 19:6 That is, about 38 tons or about 34 metric tons
- 1 Chronicles 19:6 That is, Northwest Mesopotamia
- 1 Chronicles 20:2 Or of Milkom, that is, Molek
- 1 Chronicles 20:2 That is, about 75 pounds or about 34 kilograms
- 1 Chronicles 21:12 Hebrew; Septuagint and Vulgate (see also 2 Samuel 24:13) of fleeing
- 1 Chronicles 21:15 Hebrew Ornan, a variant of Araunah; also in verses 18-28
- 1 Chronicles 21:17 Probable reading of the original Hebrew text (see 2 Samuel 24:17 and note); Masoretic Text does not have the shepherd.
- 1 Chronicles 21:25 That is, about 15 pounds or about 6.9 kilograms
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.