Revised Common Lectionary (Complementary)
131 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.
2 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.
3 Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
19 Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder.
20 For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder;
21 for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til;
22 men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet.
23 Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak.
24 Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart.