A A A A A
Bible Book List

Romerne 1-3 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,

som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,

om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,

som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus

- til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

10 idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.

11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,

12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

13 Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.

14 Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;

15 således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

16 For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;

19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.

20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.

22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,

23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.

24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,

25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.

26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,

27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.

28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:

29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;

30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,

31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;

32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.

Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:

12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -

16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.

Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?

Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.

For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?

Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.

Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.

Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?

Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.

Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;

11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;

12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.

13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.

14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.

15 Deres føtter er snare til å utøse blod;

16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,

17 og freds vei kjenner de ikke.

18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

19 Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

20 siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.

21 Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,

22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;

23 alle har syndet og fattes Guds ære,

24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

25 som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -

26 for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,

30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

31 Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes