A A A A A
Bible Book List

Salmenes 120-132 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

120 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken[a].

Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt[b]!

Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

121 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

122 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

123 En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.

124 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

da var de gått over vår sjel de stolte vann.

Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

125 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!

126 En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;

da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.

Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.

Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet[c]!

De som sår med gråt, skal høste fryderop.

De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.

127 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

128 En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel.

Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord.

Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren.

Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager.

Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!

129 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

130 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

131 En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige.

Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig.

Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid!

132 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

Se, vi hørte om den[d] i Efrata[e], vi fant den i skogsbygden[f].

Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.

17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.

Footnotes:

  1. Salmenes 120:4 d.e. fordervende og smertefulle straffer.
  2. Salmenes 120:5 d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.
  3. Salmenes 126:4 likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn.
  4. Salmenes 132:6 d.e. paktens ark.
  5. Salmenes 132:6 1MO 35, 19.
  6. Salmenes 132:6 Kirjat-Jearim.
  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes