A A A A A
Bible Book List

Johannes 5-6 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.

Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;

i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.

For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.

Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;

da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?

Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.

Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!

Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.

10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.

11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!

12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?

13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.

14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!

15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.

17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.

18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.

19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;

20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.

22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,

23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,

27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.

28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,

29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.

30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.

31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;

32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.

33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;

34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.

35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.

36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.

37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,

38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.

39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;

40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.

41 Jeg tar ikke ære av mennesker;

42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.

43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.

44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?

45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;

og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.

Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.

Og påsken, jødenes høitid, var nær.

Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?

Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.

Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.

En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:

Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?

10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.

11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.

12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!

13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.

14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.

15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.

16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,

17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.

18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.

19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.

20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!

21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.

22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.

23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.

24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.

25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?

26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.

27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.

28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?

29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?

31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.

32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;

33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.

34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!

35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.

36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.

37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;

38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,

39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.

40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,

42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?

43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!

44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.

45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.

46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

47 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.

48 Jeg er livsens brød.

49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;

50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.

51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.

52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?

53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.

54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;

55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.

56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.

57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.

58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.

59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.

60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?

61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?

62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?

63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.

64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.

65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?

68 Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.

70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.

71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes