A A A A A
Bible Book List

Esras 1-3 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar[a], Judas fyrste.

Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

10 tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.

11 Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

Dette var de menn fra landskapet Juda[b] som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk:

Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti;

Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;

Arahs barn, syv hundre og fem og sytti;

Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv;

Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;

Sattus barn, ni hundre og fem og firti;

Sakkais barn, syv hundre og seksti;

10 Banis barn, seks hundre og to og firti;

11 Bebais barn, seks hundre og tre og tyve;

12 Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve;

13 Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti;

14 Bigvais barn, to tusen og seks og femti;

15 Adins barn, fire hundre og fire og femti;

16 Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;

17 Besais barn, tre hundre og tre og tyve;

18 Joras barn, hundre og tolv;

19 Hasums barn, to hundre og tre og tyve;

20 Gibbars barn, fem og nitti;

21 Betlehems barn[c], hundre og tre og tyve;

22 Netofas menn, seks og femti;

23 Anatots menn, hundre og åtte og tyve;

24 Asmavets barn, to og firti;

25 Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti;

26 Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve;

27 Mikmas' menn, hundre og to og tyve;

28 Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve;

29 Nebos barn, to og femti;

30 Magbis' barn, hundre og seks og femti;

31 den annen Elams[d] barn, tusen to hundre og fire og femti;

32 Harims barn, tre hundre og tyve;

33 Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve;

34 Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;

35 Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti.

36 Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;

37 Immers barn, tusen og to og femti;

38 Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;

39 Harims barn, tusen og sytten.

40 Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti.

41 Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve.

42 Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti.

43 Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,

44 Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,

45 Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn,

46 Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn,

47 Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn,

48 Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,

49 Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn,

50 Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn,

51 Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,

52 Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn,

53 Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,

54 Nesiahs barn, Hatifas barn.

55 Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn,

56 Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,

57 Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn.

58 Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.

59 Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:

60 Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti,

61 og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.

62 Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,

63 og stattholderen[e] sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim[f].

64 Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti

65 foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner.

66 De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,

67 fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.

68 Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted;

69 efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker[g] i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler.

70 Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.

Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem.

Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov.

De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere.

Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag.

Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren.

Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt.

Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem.

I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.

Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene.

10 Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet.

11 Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.

12 Men mange av prestene og levittene og familiehodene - de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede.

13 Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei.

Footnotes:

  1. Esras 1:8 den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.
  2. Esras 2:1 d.e. Judas rike, som dengang var et landskap i det persiske rike, ESR 5, 8. NEH 11, 3.
  3. Esras 2:21 d.e. folk fra Betlehem.
  4. Esras 2:31 ESR 2, 7.
  5. Esras 2:63 Serubabel.
  6. Esras 2:63 2MO 28, 30.
  7. Esras 2:69 en persisk mynt.
  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes