A A A A A
Bible Book List

Esras 1-2 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar[a], Judas fyrste.

Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

10 tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.

11 Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

Dette var de menn fra landskapet Juda[b] som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk:

Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti;

Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;

Arahs barn, syv hundre og fem og sytti;

Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv;

Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;

Sattus barn, ni hundre og fem og firti;

Sakkais barn, syv hundre og seksti;

10 Banis barn, seks hundre og to og firti;

11 Bebais barn, seks hundre og tre og tyve;

12 Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve;

13 Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti;

14 Bigvais barn, to tusen og seks og femti;

15 Adins barn, fire hundre og fire og femti;

16 Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;

17 Besais barn, tre hundre og tre og tyve;

18 Joras barn, hundre og tolv;

19 Hasums barn, to hundre og tre og tyve;

20 Gibbars barn, fem og nitti;

21 Betlehems barn[c], hundre og tre og tyve;

22 Netofas menn, seks og femti;

23 Anatots menn, hundre og åtte og tyve;

24 Asmavets barn, to og firti;

25 Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti;

26 Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve;

27 Mikmas' menn, hundre og to og tyve;

28 Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve;

29 Nebos barn, to og femti;

30 Magbis' barn, hundre og seks og femti;

31 den annen Elams[d] barn, tusen to hundre og fire og femti;

32 Harims barn, tre hundre og tyve;

33 Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve;

34 Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;

35 Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti.

36 Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;

37 Immers barn, tusen og to og femti;

38 Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;

39 Harims barn, tusen og sytten.

40 Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti.

41 Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve.

42 Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti.

43 Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,

44 Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,

45 Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn,

46 Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn,

47 Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn,

48 Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,

49 Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn,

50 Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn,

51 Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,

52 Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn,

53 Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,

54 Nesiahs barn, Hatifas barn.

55 Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn,

56 Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,

57 Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn.

58 Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.

59 Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:

60 Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti,

61 og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.

62 Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,

63 og stattholderen[e] sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim[f].

64 Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti

65 foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner.

66 De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,

67 fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.

68 Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted;

69 efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker[g] i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler.

70 Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.

Footnotes:

  1. Esras 1:8 den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.
  2. Esras 2:1 d.e. Judas rike, som dengang var et landskap i det persiske rike, ESR 5, 8. NEH 11, 3.
  3. Esras 2:21 d.e. folk fra Betlehem.
  4. Esras 2:31 ESR 2, 7.
  5. Esras 2:63 Serubabel.
  6. Esras 2:63 2MO 28, 30.
  7. Esras 2:69 en persisk mynt.

Johannes 19:23-42 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

23 Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.

24 De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.

25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.

26 Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;

27 derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.

28 Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.

29 Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.

30 Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.

31 Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.

32 Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;

33 men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,

34 men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

35 Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.

36 For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.

37 Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.

38 Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.

39 Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.

40 De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.

41 Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;

42 der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes