A A A A A
Bible Book List

1 Krønikebok 22-24 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

22 Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være.

Og David bød at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til å hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av.

Og David samlet jern i mengde til nagler i portdørene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies,

og så meget sedertre at det ikke var tall på det; for sidonierne og tyrierne førte sedertre i mengde til David.

For David tenkte: Min sønn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, må gjøres overmåte stort, så det kan være til pris og ære for ham i alle land; jeg vil derfor samle forråd for ham! Så samlet David forråd i mengde, før han døde.

Og han kalte sin sønn Salomo til sig og bød ham bygge et hus for Herren, Israels Gud.

Og David sa til sin sønn Salomo: Jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds navn.

Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn.

Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo[a] skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager.

10 Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid.

11 Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig!

12 Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du må holde Herrens, din Guds lov.

13 Da skal du ha lykke med dig, når du akter vel på å gjøre efter de bud og lover som Herren bød Moses å pålegge Israel; vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke!

14 Her har jeg med megen møie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter sølv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; så meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til.

15 Arbeidere har du også i mengde, stenhuggere og murere og tømmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid.

16 Av gull, sølv, kobber og jern er det så meget at det ikke er tall på det. Så ta da fatt på verket, og Herren være med dig!

17 Og David bød alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa:

18 Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herren og hans folk.

19 Vend nu eders hjerte og sjel til å søke Herren eders Gud, og gjør eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, så I kan føre Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn!

23 Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.

Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene.

Og levittene blev tellet fra tyveårsalderen og opover, og tallet på dem - en for en, alle som var av mannkjønn - var åtte og tretti tusen.

Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skal være tilsynsmenn og dommere,

og fire tusen skal være dørvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gjøre til lovsangen.

Og David delte dem i skifter efter Levis sønner, Gerson, Kahat og Merari.

Til gersonittene hørte Ladan og Sime'i.

Ladans sønner var Jehiel, overhodet, så Setam og Joel - tre i tallet.

Sime'is sønner var Selomot og Hasiel og Haran - tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier.

10 Og Sime'is sønner var Jahat, Sisa og Je'us og Beria; dette var Sime'is sønner - fire i tallet.

11 Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je'us og Beria hadde ikke mange sønner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse.

12 Kahats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel - fire i tallet.

13 Amrams sønner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for å helliges som høihellig, både han og hans sønner gjennem alle tider, så de skulde brenne røkelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid.

14 Men sønnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme.

15 Moses' sønner var Gersom og Elieser.

16 Av Gersoms sønner var Sebuel overhodet.

17 Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var overmåte tallrike.

18 Av Jishars sønner var Selomit overhodet.

19 Av Hebrons sønner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.

20 Av Ussiels sønner var Mika overhodet, og Jissija den annen.

21 Meraris sønner var Mahli og Musi. Mahlis sønner var Eleasar og Kis.

22 Da Eleasar døde, var det ingen sønner efter ham, men bare døtre, og dem tok deres frender Kis' sønner til ekte.

23 Musis sønner var Mahli og Eder og Jeremot - tre i tallet.

24 Dette var Levis sønner efter sine familier, overhodene for familiene, så mange av dem som blev mønstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyveårsalderen og opover.

25 For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid;

26 derfor har heller ikke levittene lenger nødig å bære tabernaklet og alle de til tjenesten der hørende redskaper.

27 For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyveårsalderen og opover.

28 Og de blev satt til å gå Arons sønner til hånde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forgårdene og kammerne og sørge for rengjøringen av alt det hellige og utføre arbeidet ved tjenesten i Guds hus,

29 både med skuebrødene og det fine mel til matofferet og med de usyrede brødleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulmål og lengdemål;

30 hver morgen skulde de stå og love og prise Herren, og likeså hver aften,

31 og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, på nymåne-dagene og på høitidene, i fastsatt tall, således som det var foreskrevet for dem - all tid for Herrens åsyn.

32 Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus.

24 Vedkommende Arons sønner, så var deres skifter de som nu skal nevnes: Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.

Men Nadab og Abihu døde før sin far; de hadde ingen sønner, og bare Eleasar og Itamar blev prester.

Sammen med Sadok av Eleasars sønner og Akimelek av Itamars sønner inndelte David dem efter deres embede i tjeneste-klasser.

Da det viste sig at Eleasars sønner hadde flere overhoder enn Itamars sønner, inndelte de dem således at Eleasars sønner fikk seksten overhoder for sine familier og Itamars sønner åtte for sine familier.

Og de inndelte dem ved loddkasting, begge ætter; for det fantes fyrster for helligdommen og Guds fyrster både blandt Eleasars sønner og blandt Itamars sønner.

Skriveren Semaja, Netanels sønn, av Levi stamme, skrev dem op, mens kongen og høvdingene og presten Sadok og Akimelek, Ebjatars sønn, og familiehodene for prestene og levittene så på det; de tok ut en familie for Eleasar og derefter skiftevis en for Itamar.

Det første lodd kom ut for Jojarib, det annet for Jedaja,

det tredje for Harim, det fjerde for Seorim,

det femte for Malkia, det sjette for Mijamin,

10 det syvende for Hakkos, det åttende for Abia,

11 det niende for Jesua, det tiende for Sekanja,

12 det ellevte for Eljasib, det tolvte for Jakim,

13 det trettende for Huppa, det fjortende for Jesebab,

14 det femtende for Bilga, det sekstende for Immer,

15 det syttende for Hesir, det attende for Happisses,

16 det nittende for Petahja, det tyvende for Esekiel,

17 det en og tyvende for Jakin, det to og tyvende for Gamul,

18 det tre og tyvende for Delaja, det fire og tyvende for Ma'asja.

19 Dette var den orden som de skulde gjøre tjeneste i, når de gikk inn i Herrens hus, således som det var foreskrevet dem av Aron, deres far, efter den befaling Herren, Israels Gud, hadde gitt ham.

20 Vedkommende Levis andre barn, så hørte til Amrams sønner Subael, til Subaels sønner Jehdeja.

21 Av Rehabjas sønner var Jissia overhodet.

22 Til jisharittene hørte Selomot, til Selomots sønner Jahat.

23 Og [Hebrons] sønner var Jeria, Amarja - hans annen sønn - Jahasiel, den tredje, Jekamam, den fjerde.

24 Ussiels sønn var Mika; til Mikas sønner hørte Samur.

25 Jissia var Mikas bror; til Jissias sunner hørte Sakarja.

26 Meraris sønner var Mahli og Musi, sønner av hans sønn Ja'asia.

27 Meraris sønner gjennem hans sønn Ja'asia var også Soham og Sakkur og Ibri.

28 Mahlis sønn var Eleasar; men han hadde ingen sønner.

29 Til Kis, det er Kis' sønner, hørte Jerahme'el.

30 Musis sønner var Mahli og Eder og Jerimot. Dette var levittenes sønner efter sine familier.

31 De kastet og lodd likesom deres brødre Arons sønner, mens kong David og Sadok og Akimelek og prestenes og levittenes familiehoder var til stede - overhodene for familiene like så vel som deres yngste brødre.

Footnotes:

  1. 1 Krønikebok 22:9 d.e. fredsommelig.

Johannes 8:28-59 Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.

29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.

30 Da han talte dette, trodde mange på ham.

31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,

32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

33 De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?

34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.

35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.

36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

37 Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.

38 Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.

39 De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;

40 men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.

41 I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.

42 Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.

43 Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.

44 I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

45 Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.

46 Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?

47 Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.

48 Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?

49 Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.

50 Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.

51 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

52 Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!

53 Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?

54 Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.

55 Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

56 Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.

57 Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?

58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.

59 Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes