Gud ble menneske

1 Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet^[a]. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ² Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse. ³ Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham. ⁴ Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene. ⁵ Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.

⁶ Gud sendte døperen Johannes ⁷ for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans. ⁸ Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent. ⁹ Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.

¹⁰ Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom. ¹¹ Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham. ¹² Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten. ¹³ De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.

¹⁴ Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.

¹⁵ Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.^[b]’ ”

¹⁶ Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. ¹⁷ Moses ga oss loven^[c]. Det er ved Jesus Kristus^[d], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. ¹⁸ Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.

Døperen Johannes taler om Jesus

^19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias^[e], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”

²¹ ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia^[f]?”

”Nei”, svarte han.

”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”^[g]

”Nei”, svarte han.

²² Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”

²³ Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren!^[h]’ ”

²⁴ De som var blitt sendt ut av fariseerne^[i], ²⁵ spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”

²⁶ Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. ²⁷ Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene^[j] hans.”

²⁸ Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.

Jesus er Guds lam

²⁹ Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. ³⁰ Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ ³¹ Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”

³² Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. ³³ Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ ³⁴ Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn^[k].”

De første disiplene

³⁵ Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. ³⁶ Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”

³⁷ De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. ³⁸ Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?”

De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”

³⁹ Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. ⁴⁰ Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.

⁴¹ Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.^{[l] 42} Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.^[m]”

⁴³ Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” ⁴⁴ Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

⁴⁵ Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene^[n] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

⁴⁶ ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

⁴⁷ Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt^[o].”

⁴⁸ ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

⁴⁹ Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

⁵⁰ Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. ⁵¹ Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen^[p].”^[q]

Jesus forvandler vann til vin

2 To dager seinere ble det holdt et bryllup i byen Kana i Galilea. Maria, mor til Jesus, var der. ² Jesus og disiplene var også innbudt. ³ Midt under bryllupsfesten tok vinen slutt. Maria gikk da til Jesus og fortalte ham dette.

⁴ ”La meg være i fred, mor”, svarte han. ”Den tiden som Gud har bestemt til å gjøre kjent hvorfor jeg er kommet, er ennå ikke inne.”

⁵ Mor hans sa til tjenerne: ”Gjør nøyaktig det han sier til dere.”

⁶ I huset var det seks store krukker hogget i stein. De ble brukt ved de jødiske seremoniene for renselse og rommet omkring 100 liter hver. ^7-8 Jesus sa nå til tjenerne: ”Fyll krukkene med vann”, og da alle seks var helt fulle, sa han: ”Slå opp litt og gi det til verten for bryllupet.” Tjenerne gjorde som han sa.

⁹ Verten smakte på vannet, som nå hadde blitt forandret til vin. Etter som han ikke visste hvor det kom fra, bare tjenerne kjente til det, kalte han på brudgommen og sa: ¹⁰ ”Dette er en utsøkt vin. Du gjør virkelig ikke som alle andre og venter med den dårlige vinen til gjestene begynner bli påvirket. Du har spart den beste vinen til slutt.”

¹¹ Gjennom dette miraklet i Kana i Galilea viste Jesus for første gang offentlig sin guddommelige makt, og disiplene ble overbevist om at han var sendt av Gud.

¹² Etter bryllupet gikk Jesus til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og disiplene. De stanset der noen dager.

Jesus renser templet

¹³ Da den jødiske påskehøytiden^[r] nærmet seg, gikk Jesus til Jerusalem. ¹⁴ På tempelplassen fikk han se kjøpmennene som solgte okser, sauer og duer, og de som satt og vekslet penger.^{[s] 15} Jesus surret seg en pisk av tau og drev alle selgerne ut fra tempelplassen sammen med sauene og oksene. Han raste pengestablene til vekslerne og veltet bordene deres, ¹⁶ Så gikk han bort til mennene som solgte duer og sa: ”Ta med alt dere har dratt inn og forsvinn herfra! Gjør ikke huset til min Far i himmelen om til en markedsplass!”

¹⁷ Da kom disiplene til å huske at det står i Skriften^[t]: ”Omsorgen for ditt hus skal brenne som en ild i meg.”^[u]

¹⁸ De religiøse lederne sa til Jesus: ”Om Gud virkelig har gitt deg i oppdrag å gjøre dette, da må du bevise det ved å gjøre et mirakel.”

¹⁹ ”Det skal jeg gjøre”, svarte Jesus. ”Riv ned dette templet, og jeg skal bygg det opp igjen på tre dager.”

²⁰ ”Hva!” ropte de. ”Det tok 46 år å bygge dette templet, og du påstår at du kan gjenreise det på tre dager.” ²¹ Men det templet som Jesus snakket om, var hans egen kropp. ²² Da han seinere sto opp fra de døde, kom disiplene til å huske på at han hadde sagt dette, og de trodde på det som Gud hadde forutsagt i Skriften og på det budskapet de hadde hørt fra Jesus selv.

²³ Takket være de miraklene han gjorde i Jerusalem i påskehøytiden, begynte mange å tro at han virkelig var sendt av Gud. ^24-25 Jesus stolte ikke på noen, for han kjente så altfor godt til deres innerste tanker. Ingen behøvde å fortelle ham om hvor upålitelige menneskene kan være.