A A A A A
Bible Book List

Markus 6En Levende Bok (LB)

Like etter forlot Jesus denne delen av landet og vendte sammen med disiplene tilbake til hjembyen Nasaret. Neste sabbat gikk han til synagogen for å undervise, og folk var forundret over hans klokskap og de undergjerninger han gjorde. Han var jo der fra stedet, akkurat som dem.

«Han er ikke noe bedre enn oss,» sa de. «Han er bare en tømmermann, Marias gutt og bror av Jakob og Josef, Judas og Simon. Søstrene hans bor jo her iblant oss.» De var forarget.

Da sa Jesus til dem: «En profet blir æret overalt, bortsett fra i sin hjemby og blant sine slektninger og sin egen familie.» På grunn av deres vantro kunne han ikke gjøre mektige gjerninger iblant dem. Han la sine hender på noen få syke og helbredet dem. Men Jesus undret seg over at de ikke ville tro på ham.

Så drog han rundt i landsbyene og lærte, og han kalte sine tolv disipler sammen og sendte dem ut to og to med makt til å drive ut onde ånder. Han sa at de ikke skulle ta noe med seg, bortsett fra stavene sine – ingen mat, ingen veske, ingen penger, ikke engang et ekstra par sko eller klær.

10 «Bli i ett hjem i hver landsby – flytt ikke rundt fra hus til hus mens dere er der,» formante han. 11 «Og når en landsby ikke vil ta imot dere eller høre på dere, så ryst støvet av føttene når dere forlater den. Det er tegn på at dere har overgitt stedet til sin egen skjebne.»

12 Så gikk disiplene ut og bad alle de møtte at de skulle omvende seg. 13 De drev også ut onde ånder og helbredet syke mennesker, som de salvet med olivenolje.

JOHANNES' DØD

14 Kong Herodes fikk snart høre om Jesus, for det ble snakket om gjerningene hans overalt. Kongen trodde at Jesus var døperen Johannes som var kommet tilbake til livet igjen, og folk sa: «Det er ikke rart at han kan gjøre slike gjerninger.» 15 Andre trodde at Jesus var Elia, den gamle profeten, som var kommet tilbake til dem. Dessuten var det andre som hevdet at han var en ny profet som bare lignet de gamle.

16 «Nei,» sa Herodes, «det er Johannes, mannen som jeg halshogde. Han er kommet tilbake fra de døde.»

17 Herodes hadde nemlig sendt soldater for å arrestere og fengsle Johannes, fordi han hadde talt om at det var galt av kongen å gifte seg med Herodias. Hun hadde tidligere vært gift med broren Filip. 19 Herodias ville ha hevn og ønsket at Johannes skulle bli drept, men hvis ikke Herodes gikk med på det, kunne hun ikke gjøre noe. 20 Herodes på sin side respekterte Johannes. Han visste at han var en god og hellig mann, og derfor sørget han for å gi ham beskyttelse. Herodes ble urolig hver gang han snakket med Johannes, men han likte å høre på ham også.

21 Endelig fikk Herodias anledning til å hevne seg. Det var fødselsdagen til Herodes, og han holdt selskap for sine hoff-folk, offiserer og ledende menn i Galilea. 22 Da kom datteren til Herodias inn og danset for dem, og de likte henne svært godt alle sammen.

«Be meg om hva du vil,» lovte kongen, «om det så er halve riket mitt, vil jeg gi deg det.»

24 Hun gikk ut og rådførte seg med sin mor, som sa: «Be om å få hodet til døperen Johannes!»

25 Hun skyndte seg tilbake til kongen og sa: «Jeg vil ha hodet til døperen Johannes – nå straks – på et fat.»

26 Kongen ble lei seg, men det var for ydmykende å bryte løftet sitt overfor alle gjestene. 27 Derfor sendte han en fra livvakten til fengslet for å hogge hodet av Johannes og bringe det med seg. Soldaten drepte Johannes i fengslet 28 og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han gav det til piken, som tok det med til moren.

29 Da disiplene til Johannes hørte hva som hadde skjedd, kom de for å hente kroppen hans, og de begravde ham.

JESUS METTER FEM TUSEN

30 Apostlene vendte nå tilbake til Jesus, og de fortalte ham alt de hadde gjort og hva de hadde sagt til folk de besøkte.

31 Jesus foreslo da: «La oss trekke oss tilbake og hvile ut.» Det var så mange mennesker som kom og gikk at de knapt fikk tid til å spise. 32 Så tok de båten og drog over til et stille sted. 33 Men noen i den store folkemengden så at de drog og løp i forveien langs stranden. De stod og ventet da Jesus la til land. 34 Derfor var den vanlige skaren av mennesker der da Jesus og disiplene gikk ut av båten. Jesus syntes synd på dem, for de var som sauer uten gjeter. Han gav seg til å lære dem lenge og grundig.

35 Sent på ettermiddagen kom disiplene til ham og sa: «Si til folket at de må dra av sted til de nærmeste landsbyene og gårdene og kjøpe seg litt mat. Det er ikke noe å spise her, og det begynner å bli sent.»

37 Men Jesus sa: «Dere skal gi dem mat.»

«Hvordan?» spurte de. «Det ville koste en formue å kjøpe mat til hele denne mengden!»

38 «Hvor mye mat har vi?» spurte Jesus. «Gå og undersøk.»

De kom tilbake og kunne fortelle at det var fem brød og to fisker. 39 Da bad Jesus folket å sitte ned, og snart satt de i grupper på femti eller hundre i det grønne gresset.

41 Han tok de fem brødene og fiskene og så opp mot himmelen. Så takket han Gud for maten. Han brøt brødene i biter og gav litt brød og fisk til hver disippel, for at de skulle dele det ut til folket. 42 Og mengden spiste til de var mette.

43 Det var om lag fem tusen menn der. Etterpå sanket de opp tolv korger fulle av smuler.

45 Etter dette fikk Jesus disiplene til å dra i forveien over sjøen Betsaida, der han senere ville møte dem. Selv ville han bli igjen for å se folket vel hjem. 46 Etterpå gikk han opp i fjellet for å be. 47 Om natten, da disiplene var midt ute på sjøen og Jesus var alene på land, 48 skjønte han at de var i store vanskeligheter. De strevde hardt med å ro og kjempet mot vinden og bølgene.

Ved tretiden om morgenen gikk Jesus ut til dem. Han skulle til å gå forbi, 49 men da disiplene så noe som gikk ved siden av båten, skrek de av redsel og trodde det var et spøkelse. 50 Alle sammen hadde sett ham.

«Ta det med ro!» sa Jesus til dem med en gang. «Det er meg! Vær ikke redde.» 51 Så kløv han om bord i båten, og vinden la seg.

Disiplene bare satt der, ute av stand til å fatte det som hadde hendt. 52 De skjønte ennå ikke hvem han var, selv ikke etter underet kvelden i forveien. De ville ikke tro.

53 Da de kom til Gennesaret, på den andre siden av sjøen, fortøyde de båten 54 og steg ut.

Folk som stod der, kjente ham igjen med det samme. 55 De begynte å løpe omkring i hele området og spre nyheten om at han var kommet. Fra hele nabolaget kom de bærende med matter og bårer med syke mennesker. 56 Overalt hvor Jesus kom – i landsbyer og byer og ute på gårdene – la de syke mennesker på torgene og i gatene. De bad ham at de i det minste måtte få røre ved frynsene på klærne hans, og alle som rørte ved ham, ble friske.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes