A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 21En Levende Bok (LB)

PAULUS REISER TIL JERUSALEM

21 Etter at vi hadde tatt avskjed med de eldste i Efesos, seilte vi rett over til Kos. Neste dag nådde vi Rodos, og så drog vi til Patara. Der gikk vi om bord i et skip som skulle seile til den syriske provinsen Fønikia. Vi fikk øya Kypros i sikte, passerte denne på vår venstre side, og så gikk vi inn til havnen i Tyrus i Syria. Der skulle skipet losse. Vi gikk på land og fant de troende på stedet, og ble hos dem en uke. De advarte Paulus – den Hellige Ånd profeterte gjennom dem – at han ikke skulle dra til Jerusalem. Mot slutten av uken, da vi vendte tilbake til skipet, kom hele menigheten ned til stranden og bad sammen med oss. Så tok vi avskjed med dem, både menn, kvinner og barn. Vi gikk ombord, og de gikk hjem igjen.

Neste stopp etter Tyrus var Ptolemais, der vi hilste på de troende. Vi ble der bare en dag. Så drog vi videre til Cæsarea og stanset i hjemmet til evangelisten Filip, en av de første menighetstjenerne. Han hadde fire ugifte døtre, som alle hadde profetisk gave.

10 Under dette oppholdet, som strakte seg over flere dager, kom det en mann fra Judea. Han het Agabus og hadde også profetisk gave. 11 Han tok beltet til Paulus, bandt det rundt føtter og hender og sa: «Den Hellige Ånd sier: 'Slik skal eieren av dette beltet bindes av jødene i Jerusalem og overgis til romerne'.» 12 Da vi hørte dette, bad vi Paulus at han ikke måtte dra til Jerusalem.

13 Men han sa: «Hvorfor gråter dere slik? Dere knuser hjertet mitt! Jeg er rede, ikke bare til å bli lagt i lenker i Jerusalem, men også til å dø for den Herre Jesu skyld.» 14 Da det var klart at han ikke ville bøye seg, gav vi opp og sa: «Herrens vilje skje!»

15 Kort etter pakket vi sakene våre og drog videre mot Jerusalem. 16 Noen disipler fra Cæsarea fulgte oss, og da vi kom fram, tok vi inn hos Mnason. Han var opprinnelig fra Kypros og var en av de første troende. 17 Alle de troende i Jerusalem tok hjertelig imot oss.

18 Dagen etter tok Paulus oss med for å hilse på Jakob og de eldste i menigheten i Jerusalem. 19 Etter at vi hadde hilst på hverandre, fortalte Paulus om de mange ting Gud hadde gjort blant hedningene.

20 De priste Gud, men så sa de: «Du vet, kjære bror, hvor mange tusen det er blant jødene som også tror. De er alle meget ivrig for at jødiske troende skal fortsette å holde de jødiske tradisjoner og skikker. 21 De jødekristne her i Jerusalem har hørt at du er imot Moseloven og våre jødiske skikker, – at du forbyr dem å omskjære barna sine. 22 Hva kan gjøres med dette? De vil sikkert få høre at du er kommet.

23 Vi foreslår følgende: Vi har fire menn her som skal klippe håret fordi de har gitt et løfte. 24 Gå med dem til templet og rak hodet du også – og betal for at de kan få raket seg. Da vil alle skjønne at du godkjenner denne skikken og at du selv adlyder jødiske lover. 25 Vi ber i det hele tatt ikke om at de hedningekristne skal følge disse skikkene. Vi har skrevet til dem om dette. Det eneste vi forlanger er at de skal holde seg unna kjøtt fra kvalte dyr og kjøtt som er ofret til avguder. De skal heller ikke drive hor.»

26 Paulus gikk med på forslaget deres. Neste dag ble han med til templet for å delta i seremonien. Sju dager senere skulle han så bringe fram offeret sitt sammen med de andre mennene. De sju dagene var nesten gått da noen jøder fra Asia fikk se Paulus på tempelplassen.

28 De grep fatt i ham og skrek: «Israelitter, kom og hjelp oss! Det er denne mannen som sier at folket skal være ulydige mot våre jødiske lover. Han tar til og med hedninger med seg inn i helligdommen.»

29 (Det var noen som hadde sett Paulus sammen med Trofimus fra Efesos nede i byen, og nå regnet de med at han hadde vært i templet også.)

30 Uroen spredte seg over hele byen og folk stimlet sammen. Paulus ble trukket ut av templet, og portene ble stengt bak ham.

31 De holdt nesten på å drepe ham, men så fikk kommandanten ved den romerske garnisonen beskjed om at hele byen stod på ende.

32 Kommandanten tok både soldater og offiserer med seg og løp ned til byen. Da folkemengden så at soldatene kom, sluttet de å slå.

33 Kommandanten gav ordre til at Paulus skulle arresteres og at han skulle bindes med dobbelte lenker. Så spurte han folket hvem han var og hva han hadde gjort.

34 Alle ropte i munnen på hverandre. Kommandanten skjønte ikke noe av det hele, så han gav ordre til at Paulus skulle føres inn i borgen.

35 Da de kom fram til trappene, måtte soldatene bære Paulus fordi folkemengden presset slik på. 36 De ropte og skrek: «Drep ham! Drep ham!»

37 Idet Paulus skulle gå inn i borgen, snudde han seg mot kommandanten og spurte: «Kan jeg få snakke med deg?»

«Forstår du gresk?» Kommandanten var overrasket. «Er ikke du den egypteren som stod i spissen for et opprør for få år siden? Han som tok fire tusen knivstikkere med seg ut i ødemarken?»

39 «Nei, nei,» svarte Paulus. «Jeg er jøde og kommer fra Tarsus i Kilikia. Det er ingen liten by. Kan jeg få si noe til disse menneskene?»

40 Kommandanten gikk med på dette, så Paulus stilte seg i trappen og gjorde tegn til at folk skulle være stille. Så begynte han å tale til dem på hebraisk.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes