A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 20En Levende Bok (LB)

20 Da det hele var over, sendte Paulus bud etter disiplene og holdt en avskjedspreken til dem. Han sa farvel og reiste videre til Makedonia. På veien forkynte han for de troende i alle byene han reiste gjennom. Han var i Hellas i tre måneder og gjorde seg så i stand til å seile til Syria. Da oppdaget han at jødene hadde planer om å ta livet av ham. Han bestemte seg for å dra nordover til Makedonia først.

Flere menn reiste sammen med ham til Tyrkia. Det var Sopater fra Berøa, sønn av Pyrrus, Aristark og Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe og Timoteus, likeså Tykikus og Trofimus, som vendte tilbake til hjemmene sine i Tyrkia. De hadde reist i forveien og ventet på oss i Troas. Med det samme påskefeiringen var slutt, gikk vi om bord i et skip i Filippi i det nordlige Hellas. Fem dager senere ankom vi Troas i Tyrkia og der ble vi en hel uke.

PAULUS I TROAS

Søndagen var vi alle samlet for å bryte brødet, og Paulus talte. Siden han skulle forlate byen allerede neste dag, talte han helt til midnatt. Salen der vi var samlet, var opplyst med mange lamper. Da Paulus hadde talt en lang stund, ble en ung mann som het Eutykus overveldet av tretthet der han satt i vindusposten. Han sovnet og falt tre etasjer ned og slo seg i hjel. 10 Paulus gikk ned og tok ham i armene sine. «Ikke vær engstelige,» sa han. «Det er liv i ham!» Gutten ble båret hjem i live.

For en overveldende begeistring det ble blant dem som var samlet! De gikk alle ovenpå igjen og spiste Herrens nattverd sammen. Deretter fortsatte Paulus å tale, og det ble morgen før han endelig forlot dem.

13 Paulus drog landeveien til Assos, og vi drog foran med skip. 14 I Assos kom også Paulus ombord og vi seilte sammen til Mitylene. 15 Neste dag passerte vi Kios, og den følgende dag la vi til ved Samos. En dag senere kom vi til Milet.

AVSKJEDSTALEN I EFESOS

16 Paulus hadde bestemt seg for ikke å stanse i Efesos denne gangen. Han hadde det travelt med å komme til Jerusalem før feiringen av pinsen. 17 Men da vi la til land i Milet, sendte han bud til de eldste i menigheten i Efesos og bad dem komme ned til båten og møte ham.

18 Da de kom, sa han til dem: «Dere vet at fra den dagen jeg satte min fot i Tyrkia og til nå 19 har jeg tjent Herren i ydmykhet – ja, også med tårer. – Jeg har stått overfor alvorlige farer på grunn av trusler fra jødene. 20 Likevel har jeg aldri veket tilbake fra å forkynne dere sannheten, enten offentlig eller i hjemmene deres. 21 Jeg har talt det samme budskapet til jøder og hedninger. Alle har fått høre at de må tro på den eneste sanne Gud og hans sønn Jesus.

22 Nå drar jeg til Jerusalem. Det er den Hellige Ånd som driver meg og jeg må bare reise. Jeg vet ikke hva som kommer til å hende, 23 bortsett fra at den Hellige Ånd har sagt til meg i by etter by at lenker og lidelser venter meg. 24 Men livet er ikke verd noe om jeg ikke bruker det til å gjøre den gjerning som den Herre Jesus har bestemt for meg. Jeg må fortelle andre evangeliet om Guds mektige godhet og kjærlighet.

25 Og nå vet jeg at ingen av dere skal se meg igjen. 26 La meg si helt klart at ingen av dem som går fortapt, skal kunne hevde at jeg ikke advarte ham. 27 Jeg vek ikke tilbake for å forkynne hele Guds budskap til dere.

28 Husk at dere skal være hyrder for en menighet som Jesus har vunnet med sitt eget blod. 29 Jeg vet godt at etter at jeg har forlatt dere, vil det komme vranglærere. De kommer til å oppføre seg som ulver, og de vil ikke skåne menigheten. 30 Dere kommer også til å oppleve at noen av deres egne farer med vranglære for å trekke til seg disipler. 31 Vær på vakt! Husk de tre årene jeg var hos dere – jeg våket stadig over dere, natt og dag, og husk alle de tårene jeg har grått for dere.

32 Nå overgir jeg dere til Gud og hans omsorg og hans nådes ord. Han er i stand til å bygge opp troen hos dere og gi dere hele arven sammen med alle de hellige.

33 Jeg har aldri traktet etter penger eller fine klær. 34 Dere vet at hendene mine har arbeidet for at jeg skulle betale for meg og til og med for dem som er med meg. 35 Jeg har hele tiden vært et eksempel for dere ved å hjelpe de fattige. Jeg har husket den Herre Jesu ord: 'Det er større velsignelser ved å gi enn ved å få'.»

36 Da han hadde holdt denne talen, knelte han og bad sammen med vennene sine, 37 og de gråt høyt da han omfavnet dem og sa farvel. 38 De sørget mest over det han hadde sagt om at de aldri skulle få se ham mer. Så fulgte de ham ned til skipet.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes