A A A A A
Bible Book List

Apostlenes-gjerninge 16En Levende Bok (LB)

16 Paulus og Silas drog først til Derbe og så videre til Lystra. Der møtte de Timoteus. Moren hans var en kristen jødinne, og faren hans var greker. Timoteus hadde godt ord på seg blant brødrene i Lystra og Ikonium. Paulus spurte om han ville bli med dem på reisen. Timoteus ble omskåret før de drog, for alle visste at faren hans var greker. Så gikk de fra by til by og gjorde kjent bestemmelsen om hedningene, slik det var fastslått av apostlene og de eldste i Jerusalem. Menigheten vokste daglig i tro og antall.

Neste dag reiste de gjennom Frygia og Galatia, fordi den Hellige Ånd hadde sagt dem at de ikke skulle dra til Asia denne gangen. De drog langs grensen av Mysia og nordover mot provinsen Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov til å dra videre. I stedet gikk de gjennom provinsen Mysia til byen Troas.

PAULUS HAR ET SYN

Den natten hadde Paulus et syn. I drømmen så han en mann i Makedonia i Hellas som ropte: «Kom over hit og hjelp oss!» 10 Det avgjorde saken! Vi ville dra til Makedonia, for det var tydelig at Gud sendte oss for å forkynne evangeliet der.

11 Neste da kom vi til Neapolis og nådde endelig fram til Filippi. Dette er en romersk koloni like innenfor grensen til Makedonia. Her ble vi i flere dager.

13 På sabbaten gikk vi litt utenfor byen og ned til en elvebredd. Vi forstod at noen mennesker pleide å komme sammen til bønn der. Vi forklarte noen av kvinnene som var kommet dit hva Skriftene sier. 14 En av dem var Lydia, en forretningskvinne fra Tyatira. Hun handlet med purpurtøyer, og tilbad allerede Gud. Mens hun lyttet til det vi hadde å si, åpnet Herren hennes hjerte, og hun tok imot alt det Paulus sa. 15 Hun ble døpt sammen med hele sitt hus og spurte om vi ikke ville være gjestene hennes. «Hvis dere mener at jeg tror på Herren,» sa hun, «så kom og bli med.» Hun nødet oss til vi gikk med på det.

16 En dag var vi på vei ned til bønnestedet ved elven, møtte vi en besatt slavepike. Hun drev med spådommer og tjente mye penger til herrene sine med dette. 17 Hun fulgte etter oss og ropte: «Disse mennene tjener Gud, og de er kommet for å fortelle dere frelsens vei.»

18 Dette gjentok seg dag etter dag inntil Paulus ble virkelig sint. Han talte til den onde ånden i henne: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne!» Og øyeblikkelig forlot ånden henne.

19 Herrene hennes skjønte at de kom til å tape mange penger. De grep derfor Paulus og Silas og trakk dem fram for dommerne på torget.

20 «Disse jødene ødelegger byen vår,» ropte de. «De lærer folket å gjøre slikt som er imot romersk lov.»

I FENGSEL I FILIPPI

22 Snart samlet det seg en mengde mennesker som var mot Paulus og Silas. Dommerne gav ordre til at de skulle kles av og piskes. 23 Det ene slaget etter det andre falt over de bare ryggene. Etterpå ble de kastet i fengsel. Fangevokteren ble truet med dødsstraff om de unnslapp. 24 Han tok ingen sjanser, og satte dem i den innerste cellen og spente føttene deres fast i stokken.

25 Ved midnattstid, mens Paulus og Silas bad og sang lovsanger til Herren – og de andre fangene hørte på – 26 ble det plutselig et stort jordskjelv. Fengslet skalv og alle dørene fór opp og lenkene falt av fangene. 27 Fangevokteren våknet og så at fengselsdørene var åpnet. Han gikk ut fra at fangene hadde rømt, og trakk sverdet for å drepe seg.

28 Men Paulus ropte til ham: «Ikke gjør det! Vi er her alle sammen!»

29 Skjelvende av frykt bad fangevokteren om lys og løp til den innerste cellen. Her falt han ned for Paulus og Silas. 30 Han førte dem utenfor og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?»

31 De svarte: «Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst, du og hele huset ditt.»

32 Så talte de evangeliet til ham og alle som var i huset hans. 33 Midt på natten vasket han sårene deres, og han og hele familien ble døpt. 34 Så førte han dem opp til huset sitt og gav dem mat. Han og familien gledet seg storlig fordi de alle var blitt troende! 35 Neste morgen sendte dommerne politifolk for å si til fangevokteren: «La mennene gå!» 36 Fangevokteren fortalte da Paulus at de var fri.

37 Men Paulus svarte: «Å, nei, så enkelt er det ikke – vi er blitt offentlig pisket, og de har satt oss i fengsel – og vi er romerske borgere. Nå vil de altså at vi skal dra i all stillhet? Nei! De får selv komme og løslate oss.»

38 Politifolkene fortalte dette til dommerne. Disse ble redde for livet sitt da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere. 39 De kom derfor til fengslet og bad dem å gå. De førte dem ut og bad dem pent om å forlate byen. 40 Paulus og Silas gikk tilbake til huset til Lydia. Der møtte de de troende og talte til dem enda en gang før de forlot byen.

En Levende Bok (LB)

En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.

  Back

1 of 1

You'll get this book and many others when you join Bible Gateway Plus. Learn more

Viewing of
Cross references
Footnotes