Font Size
1 Mosebok 34-35
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 Mosebok 34-35
Det Norsk Bibelselskap 1930
34 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han[a] hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
35 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!
2 Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,
3 og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.
4 Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
5 Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner.
6 Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham.
7 Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel[b]; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror.
8 Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken.
9 Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham.
10 Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel.
11 Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender.
12 Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet.
13 Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
14 Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den.
15 Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16 Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel.
17 Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn.
18 Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni[c]; men hans far kalte ham Benjamin[d]
19 Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag.
21 Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder[e].
22 Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner.
23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon.
24 Rakels sønner var: Josef og Benjamin.
25 Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali.
26 Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia.
27 Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
28 Og Isaks dager blev hundre og åtti år.
29 Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham.
Footnotes
- 1 Mosebok 34:7 Sikem.
- 1 Mosebok 35:7 d.e. Betels Gud.
- 1 Mosebok 35:18 min smertes sønn.
- 1 Mosebok 35:18 lykkens sønn.
- 1 Mosebok 35:21 hjordens tårn.
Genesis 34-35
New International Version
Genesis 34-35
New International Version
Dinah and the Shechemites
34 Now Dinah,(A) the daughter Leah had borne to Jacob, went out to visit the women of the land. 2 When Shechem(B) son of Hamor(C) the Hivite,(D) the ruler of that area, saw her, he took her and raped her.(E) 3 His heart was drawn to Dinah(F) daughter of Jacob;(G) he loved(H) the young woman and spoke tenderly(I) to her. 4 And Shechem said to his father Hamor, “Get me this girl as my wife.”(J)
5 When Jacob heard that his daughter Dinah had been defiled,(K) his sons were in the fields with his livestock; so he did nothing about it until they came home.
6 Then Shechem’s father Hamor went out to talk with Jacob.(L) 7 Meanwhile, Jacob’s sons had come in from the fields as soon as they heard what had happened. They were shocked(M) and furious,(N) because Shechem had done an outrageous thing in[a] Israel(O) by sleeping with Jacob’s daughter—a thing that should not be done.(P)
8 But Hamor said to them, “My son Shechem has his heart set on your daughter. Please give her to him as his wife.(Q) 9 Intermarry with us; give us your daughters and take our daughters for yourselves.(R) 10 You can settle among us;(S) the land is open to you.(T) Live in it, trade[b] in it,(U) and acquire property in it.(V)”
11 Then Shechem said to Dinah’s father and brothers, “Let me find favor in your eyes,(W) and I will give you whatever you ask. 12 Make the price for the bride(X) and the gift I am to bring as great as you like, and I’ll pay whatever you ask me. Only give me the young woman as my wife.”
13 Because their sister Dinah had been defiled,(Y) Jacob’s sons replied deceitfully(Z) as they spoke to Shechem and his father Hamor. 14 They said to them, “We can’t do such a thing; we can’t give our sister to a man who is not circumcised.(AA) That would be a disgrace to us. 15 We will enter into an agreement with you on one condition(AB) only: that you become like us by circumcising all your males.(AC) 16 Then we will give you our daughters and take your daughters for ourselves.(AD) We’ll settle among you and become one people with you.(AE) 17 But if you will not agree to be circumcised, we’ll take our sister and go.”
18 Their proposal seemed good to Hamor and his son Shechem. 19 The young man, who was the most honored(AF) of all his father’s family, lost no time in doing what they said, because he was delighted with Jacob’s daughter.(AG) 20 So Hamor and his son Shechem went to the gate of their city(AH) to speak to the men of their city. 21 “These men are friendly toward us,” they said. “Let them live in our land and trade in it;(AI) the land has plenty of room for them. We can marry their daughters and they can marry ours.(AJ) 22 But the men will agree to live with us as one people only on the condition that our males be circumcised,(AK) as they themselves are. 23 Won’t their livestock, their property and all their other animals become ours?(AL) So let us agree to their terms, and they will settle among us.(AM)”
24 All the men who went out of the city gate(AN) agreed with Hamor and his son Shechem, and every male in the city was circumcised.
25 Three days later, while all of them were still in pain,(AO) two of Jacob’s sons, Simeon(AP) and Levi,(AQ) Dinah’s brothers, took their swords(AR) and attacked the unsuspecting city,(AS) killing every male.(AT) 26 They put Hamor and his son Shechem to the sword(AU) and took Dinah(AV) from Shechem’s house and left. 27 The sons of Jacob came upon the dead bodies and looted the city(AW) where[c] their sister had been defiled.(AX) 28 They seized their flocks and herds and donkeys(AY) and everything else of theirs in the city and out in the fields.(AZ) 29 They carried off all their wealth and all their women and children,(BA) taking as plunder(BB) everything in the houses.(BC)
30 Then Jacob said to Simeon and Levi, “You have brought trouble(BD) on me by making me obnoxious(BE) to the Canaanites and Perizzites, the people living in this land.(BF) We are few in number,(BG) and if they join forces against me and attack me, I and my household will be destroyed.”
31 But they replied, “Should he have treated our sister like a prostitute?(BH)”
Jacob Returns to Bethel
35 Then God said to Jacob, “Go up to Bethel(BI) and settle there, and build an altar(BJ) there to God,(BK) who appeared to you(BL) when you were fleeing from your brother Esau.”(BM)
2 So Jacob said to his household(BN) and to all who were with him, “Get rid of the foreign gods(BO) you have with you, and purify yourselves and change your clothes.(BP) 3 Then come, let us go up to Bethel, where I will build an altar to God,(BQ) who answered me in the day of my distress(BR) and who has been with me wherever I have gone.(BS)” 4 So they gave Jacob all the foreign gods they had and the rings in their ears,(BT) and Jacob buried them under the oak(BU) at Shechem.(BV) 5 Then they set out, and the terror of God(BW) fell on the towns all around them so that no one pursued them.(BX)
6 Jacob and all the people with him came to Luz(BY) (that is, Bethel) in the land of Canaan.(BZ) 7 There he built an altar,(CA) and he called the place El Bethel,[d](CB) because it was there that God revealed himself to him(CC) when he was fleeing from his brother.(CD)
8 Now Deborah, Rebekah’s nurse,(CE) died and was buried under the oak(CF) outside Bethel.(CG) So it was named Allon Bakuth.[e]
9 After Jacob returned from Paddan Aram,[f](CH) God appeared to him again and blessed him.(CI) 10 God said to him, “Your name is Jacob,[g] but you will no longer be called Jacob; your name will be Israel.[h]”(CJ) So he named him Israel.
11 And God said to him, “I am God Almighty[i];(CK) be fruitful and increase in number.(CL) A nation(CM) and a community of nations will come from you, and kings will be among your descendants.(CN) 12 The land I gave to Abraham and Isaac I also give to you, and I will give this land to your descendants after you.(CO)”(CP) 13 Then God went up from him(CQ) at the place where he had talked with him.
14 Jacob set up a stone pillar(CR) at the place where God had talked with him, and he poured out a drink offering(CS) on it; he also poured oil on it.(CT) 15 Jacob called the place where God had talked with him Bethel.[j](CU)
The Deaths of Rachel and Isaac(CV)
16 Then they moved on from Bethel. While they were still some distance from Ephrath,(CW) Rachel(CX) began to give birth and had great difficulty. 17 And as she was having great difficulty in childbirth, the midwife(CY) said to her, “Don’t despair, for you have another son.”(CZ) 18 As she breathed her last—for she was dying—she named her son Ben-Oni.[k](DA) But his father named him Benjamin.[l](DB)
19 So Rachel died and was buried on the way to Ephrath(DC) (that is, Bethlehem(DD)). 20 Over her tomb Jacob set up a pillar, and to this day(DE) that pillar marks Rachel’s tomb.(DF)
21 Israel moved on again and pitched his tent beyond Migdal Eder.(DG) 22 While Israel was living in that region, Reuben went in and slept with his father’s concubine(DH) Bilhah,(DI) and Israel heard of it.
Jacob had twelve sons:
23 The sons of Leah:(DJ)
Reuben the firstborn(DK) of Jacob,
Simeon, Levi, Judah,(DL) Issachar and Zebulun.(DM)
24 The sons of Rachel:
25 The sons of Rachel’s servant Bilhah:(DP)
Dan and Naphtali.(DQ)
26 The sons of Leah’s servant Zilpah:(DR)
These were the sons of Jacob,(DU) who were born to him in Paddan Aram.(DV)
27 Jacob came home to his father Isaac(DW) in Mamre,(DX) near Kiriath Arba(DY) (that is, Hebron),(DZ) where Abraham and Isaac had stayed.(EA) 28 Isaac lived a hundred and eighty years.(EB) 29 Then he breathed his last and died and was gathered to his people,(EC) old and full of years.(ED) And his sons Esau and Jacob buried him.(EE)
Footnotes
- Genesis 34:7 Or against
- Genesis 34:10 Or move about freely; also in verse 21
- Genesis 34:27 Or because
- Genesis 35:7 El Bethel means God of Bethel.
- Genesis 35:8 Allon Bakuth means oak of weeping.
- Genesis 35:9 That is, Northwest Mesopotamia; also in verse 26
- Genesis 35:10 Jacob means he grasps the heel, a Hebrew idiom for he deceives.
- Genesis 35:10 Israel probably means he struggles with God.
- Genesis 35:11 Hebrew El-Shaddai
- Genesis 35:15 Bethel means house of God.
- Genesis 35:18 Ben-Oni means son of my trouble.
- Genesis 35:18 Benjamin means son of my right hand.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.