1 Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

² Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

³ Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

⁴ Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

⁵ Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

⁶ Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

⁷ Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

⁸ Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar^[a], Judas fyrste.

⁹ Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

¹⁰ tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.

¹¹ Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem.

2 Dette var de menn fra landskapet Juda^[b] som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,

² de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk:

³ Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti;

⁴ Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;

⁵ Arahs barn, syv hundre og fem og sytti;

⁶ Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv;

⁷ Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;

⁸ Sattus barn, ni hundre og fem og firti;

⁹ Sakkais barn, syv hundre og seksti;

¹⁰ Banis barn, seks hundre og to og firti;

¹¹ Bebais barn, seks hundre og tre og tyve;

¹² Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve;

¹³ Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti;

¹⁴ Bigvais barn, to tusen og seks og femti;

¹⁵ Adins barn, fire hundre og fire og femti;

¹⁶ Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;

¹⁷ Besais barn, tre hundre og tre og tyve;

¹⁸ Joras barn, hundre og tolv;

¹⁹ Hasums barn, to hundre og tre og tyve;

²⁰ Gibbars barn, fem og nitti;

²¹ Betlehems barn^[c], hundre og tre og tyve;

²² Netofas menn, seks og femti;

²³ Anatots menn, hundre og åtte og tyve;

²⁴ Asmavets barn, to og firti;

²⁵ Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti;

²⁶ Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve;

²⁷ Mikmas' menn, hundre og to og tyve;

²⁸ Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve;

²⁹ Nebos barn, to og femti;

³⁰ Magbis' barn, hundre og seks og femti;

³¹ den annen Elams^[d] barn, tusen to hundre og fire og femti;

³² Harims barn, tre hundre og tyve;

³³ Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve;

³⁴ Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;

³⁵ Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti.

³⁶ Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;

³⁷ Immers barn, tusen og to og femti;

³⁸ Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;

³⁹ Harims barn, tusen og sytten.

⁴⁰ Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti.

⁴¹ Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve.

⁴² Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti.

⁴³ Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,

⁴⁴ Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,

⁴⁵ Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn,

⁴⁶ Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn,

⁴⁷ Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn,

⁴⁸ Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,

⁴⁹ Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn,

⁵⁰ Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn,

⁵¹ Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,

⁵² Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn,

⁵³ Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,

⁵⁴ Nesiahs barn, Hatifas barn.

⁵⁵ Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn,

⁵⁶ Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,

⁵⁷ Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn.

⁵⁸ Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.

⁵⁹ Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:

⁶⁰ Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti,

⁶¹ og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.

⁶² Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,

⁶³ og stattholderen^[e] sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim^[f].

⁶⁴ Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti

⁶⁵ foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner.

⁶⁶ De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,

⁶⁷ fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.

⁶⁸ Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted;

⁶⁹ efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker^[g] i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler.

⁷⁰ Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.

²³ Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.

²⁴ De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.

²⁵ Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.

²⁶ Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;

²⁷ derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.

²⁸ Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.

²⁹ Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.

³⁰ Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.

³¹ Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.

³² Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;

³³ men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,

³⁴ men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

³⁵ Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.

³⁶ For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.

³⁷ Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.

³⁸ Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.

³⁹ Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.

⁴⁰ De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.

⁴¹ Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;

⁴² der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Read full chapter